Gode tall for Sarpsborg kommune

Sarpsborg kommune vil få et oppløftende økonomisk resultat for 2011.

Lytt til tekst

- Tallene forteller at Sarpsborg kommune har god styring av økonomien, og at planene for omstilling virker etter hensikten, uttaler rådmann Unni Skaar.

Hun understreker at det krevende arbeidet med omfattende omstilling og effektivisering må videreføres med full styrke.

- Men gode regnskapstall bidrar til at vi slipper akutte innsparingstiltak, poengterer Skaar.

Foreløpig 70 millioner pluss

Høyst foreløpige tall tyder på at kommunen kan gjøre opp status for 2011 med et overskudd (regnskapsmessig mindreforbruk) på rundt 70 millioner kroner. Det vil si et resultat på nivå med regnskapsåret 2010.

Det meste av overskuddet for 2011 skyldes høyere inntekter fra skatt og rammetilskudd, lavere pensjonskostnader og lavere finanskostnader enn budsjettert. Bildet er dermed annerledes enn i 2010. Da skyldtes det gode resultatet i hovedsak at kommunens enheter hadde brukt mindre penger enn budsjettet tilsa, blant annet for å forberede seg på trangere budsjetter påfølgende år. Enhetene har samlet sett et mindreforbruk også i 2011, men ikke like stort som i 2010.

- Det er også for 2011 grunn til å berømme enhetene for god drift og god budsjettdisiplin, understreker Skaar.

En del av mindreforbruket skyldes også at bystyret gjennom budsjettvedtaket overførte rundt 10 millioner kroner fra fond til plan- og økonomiutvalgets tilleggsbevilgningskonto, uten at disse pengene er blitt brukt. Videre er det spart inn rundt 2 millioner kroner på midler til overtallighet, også dette midler som var overført fra fond.

Bygge opp fondsmidler

- Kommunens fondsmidler er over tid vesentlig redusert. Det er nå et sterkt behov for å bygge opp fondsmidler igjen. Resultatet for 2011 gir en god mulighet for det, opplyser Skaar.

Det er flere grunner til at Sarpsborg kommune nå har behov for å bygge opp fond og på annen måte ruste seg for utfordringer som venter:

  • Kommunen vil de kommende årene stå overfor store innsparingskrav, noe som er beskrevet i handlingsplanen for de kommende fire årene.
  • Kommunen har et betydelig investeringsbehov. Det er ønskelig å begrense låneopptaket og finansiere en større del av investeringene med egenkapital.
  • Uroen i internasjonal økonomi vil med stor sannsynlighet også få virkninger for norsk økonomi og dermed også kommunenes økonomi.
  • Oppreisningsordningen for eldre barnevernssaker ser for 2012 ut til å bli en vesentlig større utgift enn de 7 millioner kronene som er budsjettert.

Det understrekes igjen at kommunens endelige regnskap for 2011 ennå ikke er klart, og at det kan skje endringer som påvirker resultatet i noen grad.